Matematikken har fått et spesielt ansvar for den generelle opplæringen i norsk skole, derfor litt spesifikt om matematikk i forbindelse med
programmering som løsningsalternativ.
Arbeidet med Fulab.no startet opp i forbindelse med innføringen av ny læreplan (LK20).
Matematikklærerne fikk da et spesielt ansvar: lær elevene programmering innenfor rammen gitt av matematikktimene. Med
de forutsetninger du sjøl har... Dette ble en stor utfordring for mange lærere. Behovet for at noen gjorde noe var ganske tydelig.
Programmeringen kan først bli et nyttig verktøy i matematikkfaget når elevene kommer så langt at de har lært den grunnleggende syntaksen,
og deretter klarer å sette de forskjellige programinstruksjonene sammen til konkrete algoritmer
som kan løse problemstillinger i faget.
Erfaringen er at dette tar tid, faktisk mye tid.
Det å lære seg det relativt lille utvalget av syntaks man trenger(!), og som faktisk er tilstrekkelig gjennom hele skoleløpet, er
litt som å pugge gloser i et nytt språk. Det kan alle klare om man får tydelige råd om hva som egentlig er nok å beherske.
Men det å sette alt sammen til noe man kan bruke i praksis, som å lage hele og meningsfulle setninger i et nytt fremmedspråk, krever mye mer
øvelse. Det er her utfordringen ligger. Ikke kast bort tiden på alle varianter av syntaks (feks. løkker). Bruk tiden på å
sette tingene sammen, til algoritmer som løser noe man har bruk for.
Strategisk ledelse fra skoleeier og skoleledelse i grunnskolen er spesielt viktig. I videregående har man 'trusselen' med programmering
i eksamensoppgavene som drahjelp til å prioritere tid på programmeringen. I grunnskolen kommer dette først i 10. trinn. Da kan det bli en veldig
krevende situasjon for elever og lærere på trinnet, dersom det arbeidet er tatt for lett på i de tidligere trinnene.
I mange av matematikkfagene er det svært lite tid til overs for å lære seg programmering. Det betyr at det er et klart behov for et
hensiktsmessig verktøy, der man får råd om hva som faktisk er nødvendig å kunne og kan finne
alt man faktisk trenger lett tilgjengelig. Og et verktøy hvor elever og lærere ikke trenger å bruke tid på
installasjon av programvare, men kan bruke det man har av teknisk utstyr. Alle har i praksis en nettleser og utstyr som kan kobles til internett.
I videregående skole er det ofte slik at elevene kan komme med sitt eget utstyr. Det betyr i praksis at man trenger verktøy som kan kjøres fra
en PC eller en MAC. I grunnskolen ser man også ofte bruk av nettbrett og Chromebook. I tillegg er det ofte store variasjoner i
versjon av operativsystemer, noen ganger for gamle.
Men alle har i praksis en nettleser og utstyr som kan kobles til internett. Det ble tidlig klart at det var ønskelig med et egnet verktøy som
fungerte i skolen og kunne kjøre i nettleseren. Fulab ble lagd fra grunnen av for å kjøre i nettleseren, på det utstyret som eleven kom med.
Poengene over var viktig input til design, planlegging og bygging av Fulab.
Mange alternative verktøy og tilhørende dokumentasjon er ofte lagd for voksne, gjerne med tilhørende dokumentasjon som kan være
litt for vanskelig for mange lærere og elever i norsk skole.